Goredom breathes

mandag 31 mars 2008

Life without Porn – a survival guide

Filed under: Livsbetraktning,Media,Spekulativer — Goredom @ 22:34

Boken er helt sikkert produsert av øst-tyske undergrunnsmotstandsfolk. Den bare må være det. Krigsoverskriften i Dagbladet i dag bekrefter jo dette:

Dette koste DDR-toppene seg med

Mens massene måtte klare seg uten porno.

Hvordan i all verden overlevde egentlig det øst-tyske folket uten porno?

Stakkars gjeng. I forhold til dette blir brødkøer bare småtteri.

Forøvrig var overskriften egentlig en bra ide til bok. Hvordan klare seg uten porno, hvordan kan pornoavhengige slutte med det? Jo, bare les Goredom’s «Livet uten porno – en guide til overlevelse«. Utgis ganske sikkert i 2011.

søndag 18 november 2007

Speedwriting: en vanlig dag på jobben

Filed under: Internettliv,Livsbetraktning — Goredom @ 21:56

[Oppdrag: «Skriv 1000 ord på 45 minutter om hva du vil». Denne teksten er på 1022 ord, skrevet på 36 minutter, rettelse av skrivefeil og slikt tok 9 minutter]

Morgenen var full av solskinn og blå himmel. Jeg dro til neste switch og dro neste tråd for bredbåndstilkoplingen jeg skulle kople opp. Deretter dro jeg ut i bilen igjen, satte på radioen, jeg tror det var P3. Deretter startet jeg bilen og dro ut mot neste kunde. Skulle innom og få vedkommende på nett. Trådløs skulle vedkommende også bli. Ikke verst. Skulle kople linja gjennom nettet. Adressene på tilkoplingspunktene stemte dårlig, så jeg dro rett til kunden. Kunden var en mann på cirka førti. Han så litt smålåten og sløv ut. Skygger under øynene, en slank kropp, og lett hes stemme. Fikk litt «To Trøtte Typer» – feeling når jeg kom inn i kåken. Støvdottkaninene lå tykt langs veggene. Det stinket gammel tobakk. Overalt var det mannlig nips. Mannlig nips er noe helt annet enn kvinnelig nips. Mannlig nips er for eksempel askebeger. Eller tunge metallgjenstander. Skrustikker. Pipene hadde han gjemt; jeg skjønte med det samme jeg entret den slitne døra at jeg var kommet inn i kåken til en hasjrøyker.

Det sto en kontakt oppe på den ene veggen. Noen hadde tydeligvis hatt et anfall av paranoia en gang i tiden, for alt av kabling var revet vekk. Det var som faen, her måtte jeg altså frem med kabel, stiftepistol og bormaskin. Attpåtil skulle selvfølgelig kunden ha kontakten på veggen lengst borte, den døgenikten. Dog var jeg småheldig, jeg kunne legge den opp fra rett under entrégulvet, hvor tilkoplingspunktet til det store nettet hang på veggen i portrommet til gården. Gardintrapp, kabel, stiftepistol, bormaskin, skruer, kontakt. Bilen sto selvfølgelig langt borte, fordi kåken var plassert i en av byens mest trafikkerte gater. Som faen, å måtte bære alt flere hundre meter.

Gulvet jeg skulle bore meg gjennom besto av flere lag. Jeg kjente at jeg var gjennom gulvplanken, deretter en bjelke, deretter en ny planke, tydeligvis takplanken i portrommet. Da var det bare fem centimeter igjen av boret. Store hulrom mellom plankebjelkelagene. Jeg dro boret opp, og forsøkte å stappe kabelen gjennom. Springe ned og ut, sjekke om kabelen var kommet gjennom. Som faen. Kabelen hadde rullet seg inn mellom planke- og bjelkelag nummer to. Jeg sprang bortom bilen og hentet et mindre bor, ikke fullt langt nok, men med festemulighet for kabelen. Deretter inn igjen, feste kabalen i boret og stappe det gjennom hullet. Det var ikke langt nok, så jeg måtte bruke en skrutrekker for å stappe etter. Ned igjen, der var heldigvis boret ute, akkurat to cm jeg kunne ta tak i og trekke gjennom. Stifte fast kabelen, kople paret på riktig punkt. Heldigvis hadde jeg bedt kunden rydde langs veggen i stua hvor jeg skulle legge kabelen, så det gikk fort, uten for mye nysing av alt støvet. Jeg er jo godt vant. Opp med kontakt, feste hyler.

En hyler er en tonegenerator som sender en svært eksplisitt lyd gjennom kabelen du fester den til. I lårlomma har jeg en mottaker, som nesten fungerer som en radiomottaker, fininnstilt på hylerens frekvens. Jeg kan høre signalet fra en kabel som ligger inne i en vegg. Jeg hylte meg ut i portrommet, videre til fordeleren på hjørnet borte i gata. Feil adresse. Ringe linjekartotekførerne. Si fra. Kabelen kommer inn der og der. Jeg kopler meg videre der og der. En halvtime mer på fakturaen. Etter en liten stund har jeg kundens linje klar.

Inne hos kunden igjen, ber ham finne frem laptopen sin, og brevene fra internet-tjenesteleverandøren, oftest kalt ISP, slik at jeg har brukernavn og passord tilgjengelig. Jeg er blitt flink til å glemme uviktige passord etterhvert, og huske mine egne viktige. Jeg kjører ruteroppsett med ethernetkabel. Peiser inn brukernavn, og passord. Oppe og går. Fine greier. Helvete. Windows Vista vil ikke funke. Ingen radio aktiv, som viser tilgjengelige trådløse nett. Faens møkkaVista! Jeg river ut ethernetkabelen, og vips! så varsler laptopen at den har funnet opptil flere trådløse nett i nærheten. Jøsses. Jeg velger rett nett, og kopler til med riktig krypteringsnøkkel.

Noen kakker på kundens dør. Han går og åpner. Jeg hører en mann snakke ganske høyt. Han kommer inn i stua og sier hei. Denne mannen er en helt tydelig utpreget friker. Lite hår på skallen, en tynn bart og pornoskjegg. Tettsittende klær på en tynn kropp. Klær som tydeligvis ikke har sett en vaskemaskin på veldig lenge. Jeg jobber videre med oppsettet av kundens laptop. Den nye mannen setter seg i lenestolen, ser jeg i øyekroken. Han begynner å spørre kunden, som har satt seg i sofaen, om hvordan det står til «med ting og tang». Kunden blir stille. Den nye frikermannen snur seg mot meg. Spør om jeg ikke har hørt mye rart hos kunder gjennom min tid. Mitt bekreftende svar beroliger frikeren. Han snur seg mot kunden igjen. «Du har ikke skrapa pipa ennå nei?» Jeg må smile for meg selv. De sitter der ved stuebordet og småpludrer om beste skrapemetode. Jeg skjønner at det er tomt for hasj for tiden. Frikeren spør om ikke kunden bruker alkohol for å løsne på det fastsittende skrapet i pipene. «Nei, alkoholen drikker jeg da, for faen!» lyder svaret. Må holde latteren tilbake. Endelig er jeg ferdig, reiser meg og snur meg mot dem. Det ligger en liten dunge med brun, oppsmuldret tobakk på bordet. Kunden ser ned. Dama hans kommer inn døra. Hun ser streit, søt og hyggelig ut. Ikke verst.

Omsider kan jeg melde at de er på nett, alt er i orden. De ser fornøyde ut. Verktøyet mitt ligger slengt både her og der, jeg bruker litt tid på å rydde det sammen. Kunden stresser rundt meg, det virker som han vil bli kvitt meg. Det hadde jeg også villet om jeg var ham. Endelig er jeg ute. Det er faen så kaldt. Bort til bilen. Verktøy og utstyr må ligge på rett plass, så jeg finner det frem igjen. Jeg noterer tiden jeg har brukt. Får på plass rett produkter, og rett tid på dem. Leveranse av bredbåndslinje. Linjerot. Legging av kabel, installasjon av kontakt. Leveranse av bredbånd, Bredbåndspatruljen, det er meg. Rot med kundens laptop. Jeg ringer fakturakontoret, og melder oppdraget ferdig, helt uten hasjskrap på noen produkter. Heldigvis.

søndag 11 november 2007

Over en pils eller to

Filed under: Kultur,Livsbetraktning,Politikk — Goredom @ 04:10

– Svin!
– Huh?
– Ja, jeg sa svin. Du er et svin.
– Huh?
– Hører du dårlig mann?
Saeed ser på meg med de irriterende uskyldig brune øynene sine, samtidig som han tar en slurk av den pilsen jeg nettopp kjøpte til ham.
– Hva mener du med å kalle meg svin?
Undrer jeg.
– Svin? Det er jo det du er. Du grynter som et, du lever som et. Svin.
– Jammen? Hva faen har jeg gjort deg mann? Svin er jo et skjellsord!
– Javel. Fra når ble du så føkking politisk korrekt, mann? Svin er hva du ser ut som, du har en svinaktig adferd. Dermed er vel Svin et helt greit ord å bruke om deg, og alle andre som er som deg.
– Ikke faen. Skal du liksom kalle alle Nordmenn Svin fra nå av?
– Tja. Hva er galt med det egentlig? Det er jo bare en generell betegnelse, ingenting å bli fornærmet av? Ikke at det er så inn i gamperæva viktig å kalle dere for Svin altså, men det er jo mye lettere enn å si det evinnelige «nordmann» hele tiden? Tunga mi slår jo krøll på seg, og jeg er nødt til å forholde meg til hvor du kommer fra og slikt, og det er jo mye vanskeligere enn det helt enkle uttrykket «svin».
– Aha. Du sammenlikner det med å bli kalt Neger hele tiden. Er det ikke greit at Fyhn og gutta har definert deg da? Du snakker som en, og adferden din er jo helt klart neger. Du ser til og med ut som en. Neger.
– Hah. Det er da faen så greit. Svin og Neger. Du vasker gulv som et svin, jeg vasker gulv som en Neger. Når du gjør det, er det et svin som gjør Negerarbeid. Jeg gjør svinarbeid, du gjør Negerarbeid.
– Hva faen? Kaller du denne jobben for svineri?
– Jepp. Er det ikke egentlig bedre å slappe av oppå en gulvfeiemaskin enn å stresse rundt i svineri slik du gjør?
– Hm. Den har jeg faktisk ikke tenkt over før.
– Nei, men det har tydeligvis Fyhn og gutta gjort. Ikke rart de kler seg i hvite hetteskjortler, så mye svineri de tråkker rundt i. De tenger jo en skikkelig turboneger til å rydde opp i svineriet sitt til tider.
Saeed ser igjen på meg med de brune øynene sine. Mannen har levd blandt oss svina i snart tretti år. Han begynner å bli gammel sammen oss. Hårene gråner. Rynkene begynner å komme frem. Fremdeles er han bare en Neger. Han Negeren, som vi alle sier om ham. Hvordan føles det tro? Samme hvor mye han forsøker å kalle meg Svin, så er jeg dog et svin sammen 90% av de som lever rundt meg. Negre er i fåtall. Samme hvor mye Saeed forsøker, så vil han alltid være en Neger, og vil aldri klare å bli en av oss svina. Heldigvis. Tenk om han skulle begynne å kalle andre for Svin, om de var i mindretall?
– Men Saeed, Svin er et ord som har et historisk, belastende preg. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende for dem som blir kalt det. Derfor bør ingen negre, som det mindretallet de er, bruke ordet, Er det virkelig noen vits i å provosere oss som tross alt er flertallet i dette landet?
– Er det at dere er et flertall virkelig et argument? Kjennes virkelig uttrykket Svin så provoserende? Det er jo ikke ondt ment!
Saeed ser igjen på meg med de irriterende uskyldige brune øynene sine.
– Jammen faen mann. Du har jo levd her så lenge at du vet vi ikke er Svin vel?
– Næsj. Dere eter jo som svin. Dere forbruker som svin. Dere drikker som svin, og blir svinaktig aggressive i fylla. Og da oppfører dere dere virkelig som svin.Svin har vært brukt i alle herrens år av oss som ikke er det. Det er først nå når vi begynner å bruke det åpent at dere sier dere opplever dette ordet som belastende. Dere må imidlertid akseptere at dette er vanlig å bruke blandt oss andre som ikke er det.
– Men hallo mann. Du kan da ikke gå rundt og kalle alle og enhver du treffer for Svin. Jeg kjenner veldig mange som blir fornærmet av det, Du riskerer å bli utsatt for vold av det.
– Huh? Så det at jeg kaller dere for svin skulle være en unnskyldning og aksept for å bruke vold mot meg, mens det ikke er det når jeg blir kalt Neger?
– Jepp, Saeed, sånn er det. Du må finne deg i at du er i mindretall. Selv om vi er i mindretall i et gloalt perspektiv så er vi i flertall her. Og det er her som teller. Hva som skjer utenfor disse grensene driter vi i.
– Mm. Jeg gleder meg nesten til at dette området av kloden blir ubeboelig. Sør for dette kaller vi dere svin, vi kan nesten ikke vente til dere flykter herfra en gang i fremtiden.
– Kos deg med den tanken du, Saeed. Kan vi i mellomtiden være enige i at jeg ikke kaller deg Neger, og du ikke kaller meg Svin?
– Klart, kompis. La meg sponse en pils på deg, Goredom.

Det ble en fin lørdagskveld likevel.

mandag 15 oktober 2007

Sedated Attention Trustible Sensorysytem (S.A.T.S.)

Filed under: Goredoms Besvarelser,Kultur,Livsbetraktning — Goredom @ 16:31

I serien Utvalgte Lesere Spør Goredom om Ting De Lurer På har vi i dag denne:

Du? Jeg lurer på noe … hva mener du om S.A.T.S?

Besvarelse:
S.A.T.S.?

Er det Sedated Attention Trustible Sensorysytem? Det mener jeg er helt fortreffelig, at man kan ha en farmakologisk tilpasning av nevrosystemet mot sterke inntrykk, og allikevel kunne stole på de inntrykkene som blir gitt.

Jeg har også hørt om et treningssenter som heter SATS, jeg betalte kontingent der ett år for å bli kvitt noen kilo og få fin sixpack til dere kvinnene. Jeg hadde betalt et helt halvår når jeg begynte å lure på hvorfor intet skjedde, ringte dem opp, og det viste seg faen meg at en måtte MØTE OPP også! Hørt på maken, hallo? Jeg mistet noen kilo på alt stresset med å få meldt meg ut igjen og betalt unna resten av plikttiden. Etter det har jeg syklet og syklet og gått og gått, så dere damene har allikevel en forholdsvis slank – og sterk hvor det behøves – utgave av Goredom.

Dere er så h e l d i g e !
;)

(NOE skal man nå alltid mene….. :) )

torsdag 19 juli 2007

A4 – mennesker vil bare ha A4-narkomane

Filed under: Livsbetraktning,Politikk — Goredom @ 01:49

«Vi kan ikke ha henne her, hun er jo gal!»

Det ovenstående utsagnet ble uttalt av en fortvilet ansatt i det Kongelige Norske Helsevesen, Avdeling Psykiatrisk Sykehus til en av mine kolleger for ikke lenge siden. Derfor ble hun (den potensielle pasienten altså, ikke den fortvilede helsearbeideren) utskrevet og tilbakeført fra det åpenbart kompetanseløse psykiatriske helsevesenet hvor folk med titler som psykiatrisk sykepleier, psykiatrisk hjelpepleier og psykiater jobber, til kommunal omsorg hvor ansatte med spesialkompetanse i psykiatri så som generalistiske hjelpepleiere, ufaglærte assistenter, og studenter med deltidsjobb (slik jeg regner meg selv som) får ansvaret for de som altså er for gale til å legges inn på Psykiatrisk Sykehus.

(more…)

lørdag 17 mars 2007

Frykt

Filed under: Livsbetraktning — Goredom @ 12:38

Kvelden har vært rolig. I påvente av morgenvakt slutter jeg å drikke i rett tid, sjekker bussruten og finner retningen mot sistebussen hjem. Gåturen bort til holdeplassen får blodomløpet i gang, og jeg kjenner at jeg nok er en tanke fullere enn jeg hadde regnet med.
(more…)

fredag 7 juni 2002

Summer Thoughts

Filed under: Livsbetraktning — Goredom @ 20:44

I’m idling. My present geographical position is at the mid-norwegian coast-line, on an island called Hitra. I sit at the patio, listening to remote sea-gulls, yelling for food or whatever. The house is behind my back. In front of me the ship-path leading either to the north of Norway, or to the south, with what seems to be no limit, Bergen, Scotland, England, Denmark, USA, Africa, Australia, New Zealand, or whatever you may think of.

(more…)

fredag 22 mars 2002

The beginning. I think, Therefore I am, I t…

Filed under: Livsbetraktning — Goredom @ 19:04

The beginning.

I think, Therefore I am, I think.

Blogg på WordPress.com.