Goredom breathes

torsdag 15 januar 2009

Historien startet ikke med Kassam-rakettene

Filed under: Kultur,Lesestoff,Politikk — Goredom @ 05:06

Historien startet ikke med Kassam-rakettene. Men for israelittene begynner alltid historien med at palestinerne sårer dem, og deretter er smerten fullstendig dekontekstualisert (tatt ut av sin sammenheng). Israelittene tror at hvis de forårsaker større smerte for palestinerne, så vil de til slutt lære leksa si. Noen kaller dette «måloppnåelse».

Uansett, «leksa» fortsetter å være abstrakt for Israelittene. De israelske media foreskriver en strengt lav-informativ  lav-sannhetsdiett for sine konsumenter, en diett rik på generaler og dess like. Den er beskjeden, og roper ikke høyt om israels måloppnåelser: de slaktede barna og de råtnende kroppene under ruinene, de skadde som blør ihjel fordi IDF-soldater skyter på ambulansepersonellet, de små jentene hvis ben blir amputert på grunn av horrible sår forårsaket av varierende våpentyper, de sønderknuste fedrene som lar bitre tårer renne, boligområdene som har blitt utslettet, de forferdelige brannsårene forårsaket av hvit fosfor, og mini-forflytningen – titusener av mennesker som har blitt forvist fra sine hjem, som blir forvist i skrivende stund, beordret til å trenge seg sammen i et oppbygd område som stadig vokser seg mindre og hvor de også er under straff i form av ustanselige bomber og granater.

Helt siden den palestinske selvstyremyndigheten ble etablert har det israelske PR – maskineriet overdrevet faren fra den militære trusselen som palestinerne utgjør for israel. Når palestinerne gikk fra steiner til rifler og fra molotov cocktails til selvmordsbomber, fra veikantbomber til Kassam og fra Kassam til Grad-raketter, og fra PLO til Hamas, sa de med seiersrike hvin, «Hva var det vi sa. De er anti-semitter.» Og derfor har Israel rett til å gå til fullt angrep.

Det som dannet grunnlaget for Israels militære raseriangrep – de riktige ordene for å beskrive det finnes ikke i ordboken min – var skritt-for-skritt isolasjonen av Gazastripen. Isolasjonen gjorde Gazas innbyggere til abstrakte objekter, uten navn og adresser, unntatt adressene til de væpnede mennene, og uten historie, bortsett fra datoene bestemt av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet.

Beleiringen av Gaza startet ikke når Hamas tok kontroll over Gazastripens sikkerhetsorganer, eller når IDF-soldaten Gilad Shalit ble tatt til fange, heller ikke når Hamas vant de demokratiske valgene. Beleiringen startet i 1991 – før selvmordsbombene. Og siden da har den bare blitt mer sofistikert og nådde sin høyde i 2005.

Det israelske PR-maskineriet presenterte med glede tilbaketrekkingen som slutten på okkupasjonen, med  skamløs ignorering av fakta. Isolasjonen og stengningen ble presentert som militære nødvendigheter. Men israelerne er store gutter og jenter, og de vet at «militære nødvendigheter» og gjennomført løgn tjener statens mål. Israels mål var å motarbeide to-statløsningen som resten av verden hadde forventet skulle materialisere seg så snart den Kalde Krigen endte i 1990. Dette var ikke en perfekt løsning, men palestinerne var klare for det den gangen.

Gaza er ikke en militær makt som angrep sin lille, fredselskende nabo Israel. Gaza er et territorium som Israel okkuperte i 1967, sammen med Vestbredden. Gazas innbyggere er en del av det palestinske folket, som mistet sine hjem og sitt hjemland i 1948.

I 1993 hadde Israel en gyllen engangssjanse til å bevise for verden at det folk sier om dem er usant – at de ikke av natur er en kolonimakt. At forvisningen av en nasjon fra sitt land, forvisningen av folk fra sine hjem og tyveriet av palestinsk jord til fordel for jødiske settlere ikke er basisen for- og essensen av Israels eksistens.

I nittiårene hadde Israel en sjanse til å bevise at 1948 ikke var landets paradigme. Men Israel gikk glipp av denne sjansen. Istedet perfeksjonerte de bare sine teknikker for røveri av jord og forvisning av folk fra sine hjem, og tvang palestinerne inn i isolerte enklaver. Og nå, i disse mørke dager, beviser Israel at 1948 aldri har tatt slutt.

(more…)

onsdag 17 september 2008

Festtalenes symbolske tomhet

Filed under: Kultur,Miljø,Politikk — Goredom @ 23:49

«Når det uttalte miljøengasjementet i Norge kun er festtaler og ikke omsettes i konkret handling, er det ikke lenger forsvarlig å opprettholde driften. Det arbeides nå med en styrt avvikling av bedriften, sier konsernsjef Christian Butenschøn i CG Holding

Dette uttaler Butenschøn i forbindelse med nedleggelsen av papirfabrikken i Tofte på hurum. Nedleggelsen medfører at 67 arbeidsplasser forsvinner i et relativt lite lokalsamfunn, med de forskjellige samfunnsmessige konsekvenser dette måtte innebære. Nå skal ikke denne teksten i og for seg handle om nedleggingen av fabrikken, men den ovenstående uttalelsen fra konsernsjefen kan jo få enhver til å stusse litt, der en lever i et daglig engasjement for miljøet gjennom å forsøke å vise en hensynsfull adferd.

For deg som har fulgt med litt i miljødebatten i det offentlige rom det siste året kan det fortone seg lett sykt at politikerne som snakker varmt om å ta hensyn til bærekraft av miljøhensyn og pålegger deg daglige ansvar i form av feks søppelsortering samtidig ikke klarer å sette selv de enkleste tiltak om til praktiske konsekvenser.

Festtalene hører du jo stadig vekk, ikke sant?  Målsettingene kan du både se og høre i enhver gjennomsnittlig nyhetssending deler av året. Målsettinger er fint å ha tenker du sikkert. Det spørsmålet som da ligger på manges lepper er: hvordan skal vi nå målene våre? Hvilke konkrete tiltak må iverksettes for at Festtalenes målsetninger  skal nås?

Nettopp. Det er nå det begynner å knyte seg i Hvermannsen når hun blir nødt til å innse at faktiske målsetninger innebærer faktiske, følbare konsekvenser og inngripen i hennes daglige liv. Hvem har det ikke slik, når en i hverdagen er nødt til å endre adferd, som de aller fleste av oss i utgangspunktet har tungt for?

Du husker sikkert plastposesaken som red MSM som en mare for en stund siden. I Norge er vi skikkelig misbrukere av plastposer. Vi bruker cirka en milliard av dem i året. Og det forurenser, påsto noen. Andre, som feks Statens Forurensningstilsyn (SFT) hevder det motsatte, at plastposer ikke er et så stort forurensningsproblem som noen skulle ha det til. Og der har visst saken stoppet. Politikere lovet i vill begeistring — under et reporterstunt i Kommiterommet hvor det ble drysset 1100 plastposer utover det ærverdige, store møtebordet med meldingen om at dette var forbruket pr person pr år her i landet — at dette skulle de prompte gjøre noe med, og det straks og helst i går, har nå sittet og tvinnet sine tommeltotter etter at SFT meldte at dette slett ikke er et problem. I et bærekraftmessig perspektiv vil imidlertid den totale belastningen av miljøet telle, og  mange bekker små gjør stor å, blandt disse en milliard plastposer med varierende grad av nedbrytbarhet.

Den snart nedlagt papirfabrikken Hurum Paper Mill i Tofte skulle produsere papirposer til oss. Ikke nok med det, de skulle også produsere posene av returkartong. Riktig. De kartongene du til daglig står og knøvler sammen til kompakte klumper kunne ha gått dit, og blitt til fine bæreposer i dagligvarebutikkene. Med stor sannsynlighet kan du snart spare energien din til mer nyttige gjøremål, om ikke Miljøvernminister Solheim snarest trekker huet ut av U-hjelpståka det virrer rundt i, og begynner å se på miljøvernministerdelen av jobben sin. Han har tydeligvis glemt den, som det fremgår av reportasjen i E24:

«Tillitsvalgt Vidar Israelsson sier til NRK at nedleggelsen er trist, og at han er skuffet over regjeringen. Han viser til at bedriften har prøvd lenge å få kontakt med miljøvernminister Erik Solheim (SV), men ikke oppnådd det.»

Verdt å huske neste gang du hører den såkalte miljøvernminister Solheim holde festtale om at du skal være med og gjøre jobben for å nå våre nødvendige felles målsettinger i miljøengasjementet. Når politikernes festtaler ikke når lenger enn dette når det gjelder store samfunnsforhold hvor konkrete handlinger er påkrevd, hvorfor skal da Hvermannsen engasjere seg i miljømålsetninger og bærekraftig adferd i hverdagen?

Det kan imidlertid se ut til at andre tar saken i egne hender, til tross for politikernes sendrektighet i selv de enkleste saker. Problemet ligger således utenfor Hvermannsens rekkevidde, i de områdene av samfunnet hvor klima- og miljømessige virkemidler virkelig monner. Forhåpentlig våkner mijøvernministeren der inne i tåkeheimen før valget neste år.

Dette kan selvfølgelig også ha en systemisk årsak. Var det virkelig lurt av Stoltenberg å la en person inneha ministerroller for to departementer, som i og for seg har mange sammenfallende saker? Miljøverndepartementet har innenriksmessig store og tunge utfordringer – dette bør vel være en erkjennelse som snart siger inn over regjeringspartnerne. Forhåpentlig før neste års valgkamp.

søndag 30 mars 2008

The Geert Wilders bleeding-nose party-trick

Filed under: Kultur,Politikk — Goredom @ 18:52

The trick goes like this.

You go to a party, being tiny and small. You that is, not the party. Find the person among the participants who seems most likely to get provocated by anything. Ask him in a serious tone why his nose looks like your balls did the last time you had a bath in a cold norwegian mountain pool. Or tell him (if he’s not single) that the lady he brought with him is very beautiful, that the reflection in her eyes tells you that she’s into anal-sex, and could you buy her for half an hour?

Something like that.

If you come home from the party without any scars, bruises and/or broken knuckles, the trick you tried to pull did not succeed.

It seems quite easy to use the argument of free speech for every rotten piece of bullshit uttered to people you don’t have to look in the eye while uttering, huh? Free speech. It’s everything. It’s like cushioning the fist of your insultee away from your nose. You only used your freedom of speech to utter your meaning. You can’t do nothing about his sore and thin skin, can you? No. But his fist is hard, right? Yes. A most welcomed blue eye may be your reward.

Sure, this trick could have some downsides to it too. You could be unlucky with your voice, and the hard-fisted guy you tried to pull the trick on might have a weird sense of humor due to something he just smoked or snorted. So your trick unfortunately went into a big laugh, a pat on your shoulder and a full glass in your hand. Shit happens.

As I have said before. The freedom of speech is not the right to offend. Yes, you might argue your cause. Yes, you might still mock your opponent for his meaning. But that doesn’t mean you’re entitled to mock and insult his family, friends, or the whole population of the city he comes from. Not without meeting hard fists. Hard fists that say: splash! We have done you no harm. Splosh! One of us has, but not all of us, so why do you insult us? Splash!

I would honestly prefer not to be bothered making two brain cells fire together to constitute some sympathy for you.

As I would not for Jyllands-posten:
Jyllands-postens last printing of the Westergaard-drawing, insulting millions of muslim around the earth due to the ill-deeds of a few have-nots shows mere stupidity, appearing as the signal of someone who is yearning for a broken nose and a blue eye.

As I would not for Geert Wilders:
Making one of the most stupid movies I’ve ever seen, and publishing it on the internet. The movie is possibly an insult to some of the muslims of the world. The most extreme ones might even put a bullet into his head. As I should be doing myself due to this outrageous insulting of my intelligence. But alas, it’s so freaking appearant that mr. Wilders is trying to commit suicide with this stupid party-trick of his own speciality; the movie Fitna. Just another blood-stained martyr for the freedom of stupidity. As I said: the firing of brain-cells making this text is just about the energy I’m going to put into attention for Geert Wilders (others have burned calories too). I surely hope you didn’t misread «attention» with «sympathy» – it’s none of the latter.

Even in my own country, Norway, the fans of Geert Wilders are rejoicing over his «impressive» party-trick. Is Europe again turning into persecution of an ethnic group? The seeds are planted. One fist here in the name of freedom of speech, one fist there in the name of religious freedom from secular extremism. Violence breeds violence. Business as usual. Shazia has written about it too. And Marte Michelet.

I still wonder: Is common sense really so hard to get?

søndag 11 november 2007

Over en pils eller to

Filed under: Kultur,Livsbetraktning,Politikk — Goredom @ 04:10

– Svin!
– Huh?
– Ja, jeg sa svin. Du er et svin.
– Huh?
– Hører du dårlig mann?
Saeed ser på meg med de irriterende uskyldig brune øynene sine, samtidig som han tar en slurk av den pilsen jeg nettopp kjøpte til ham.
– Hva mener du med å kalle meg svin?
Undrer jeg.
– Svin? Det er jo det du er. Du grynter som et, du lever som et. Svin.
– Jammen? Hva faen har jeg gjort deg mann? Svin er jo et skjellsord!
– Javel. Fra når ble du så føkking politisk korrekt, mann? Svin er hva du ser ut som, du har en svinaktig adferd. Dermed er vel Svin et helt greit ord å bruke om deg, og alle andre som er som deg.
– Ikke faen. Skal du liksom kalle alle Nordmenn Svin fra nå av?
– Tja. Hva er galt med det egentlig? Det er jo bare en generell betegnelse, ingenting å bli fornærmet av? Ikke at det er så inn i gamperæva viktig å kalle dere for Svin altså, men det er jo mye lettere enn å si det evinnelige «nordmann» hele tiden? Tunga mi slår jo krøll på seg, og jeg er nødt til å forholde meg til hvor du kommer fra og slikt, og det er jo mye vanskeligere enn det helt enkle uttrykket «svin».
– Aha. Du sammenlikner det med å bli kalt Neger hele tiden. Er det ikke greit at Fyhn og gutta har definert deg da? Du snakker som en, og adferden din er jo helt klart neger. Du ser til og med ut som en. Neger.
– Hah. Det er da faen så greit. Svin og Neger. Du vasker gulv som et svin, jeg vasker gulv som en Neger. Når du gjør det, er det et svin som gjør Negerarbeid. Jeg gjør svinarbeid, du gjør Negerarbeid.
– Hva faen? Kaller du denne jobben for svineri?
– Jepp. Er det ikke egentlig bedre å slappe av oppå en gulvfeiemaskin enn å stresse rundt i svineri slik du gjør?
– Hm. Den har jeg faktisk ikke tenkt over før.
– Nei, men det har tydeligvis Fyhn og gutta gjort. Ikke rart de kler seg i hvite hetteskjortler, så mye svineri de tråkker rundt i. De tenger jo en skikkelig turboneger til å rydde opp i svineriet sitt til tider.
Saeed ser igjen på meg med de brune øynene sine. Mannen har levd blandt oss svina i snart tretti år. Han begynner å bli gammel sammen oss. Hårene gråner. Rynkene begynner å komme frem. Fremdeles er han bare en Neger. Han Negeren, som vi alle sier om ham. Hvordan føles det tro? Samme hvor mye han forsøker å kalle meg Svin, så er jeg dog et svin sammen 90% av de som lever rundt meg. Negre er i fåtall. Samme hvor mye Saeed forsøker, så vil han alltid være en Neger, og vil aldri klare å bli en av oss svina. Heldigvis. Tenk om han skulle begynne å kalle andre for Svin, om de var i mindretall?
– Men Saeed, Svin er et ord som har et historisk, belastende preg. Det er stigmatiserende og kan oppleves diskriminerende for dem som blir kalt det. Derfor bør ingen negre, som det mindretallet de er, bruke ordet, Er det virkelig noen vits i å provosere oss som tross alt er flertallet i dette landet?
– Er det at dere er et flertall virkelig et argument? Kjennes virkelig uttrykket Svin så provoserende? Det er jo ikke ondt ment!
Saeed ser igjen på meg med de irriterende uskyldige brune øynene sine.
– Jammen faen mann. Du har jo levd her så lenge at du vet vi ikke er Svin vel?
– Næsj. Dere eter jo som svin. Dere forbruker som svin. Dere drikker som svin, og blir svinaktig aggressive i fylla. Og da oppfører dere dere virkelig som svin.Svin har vært brukt i alle herrens år av oss som ikke er det. Det er først nå når vi begynner å bruke det åpent at dere sier dere opplever dette ordet som belastende. Dere må imidlertid akseptere at dette er vanlig å bruke blandt oss andre som ikke er det.
– Men hallo mann. Du kan da ikke gå rundt og kalle alle og enhver du treffer for Svin. Jeg kjenner veldig mange som blir fornærmet av det, Du riskerer å bli utsatt for vold av det.
– Huh? Så det at jeg kaller dere for svin skulle være en unnskyldning og aksept for å bruke vold mot meg, mens det ikke er det når jeg blir kalt Neger?
– Jepp, Saeed, sånn er det. Du må finne deg i at du er i mindretall. Selv om vi er i mindretall i et gloalt perspektiv så er vi i flertall her. Og det er her som teller. Hva som skjer utenfor disse grensene driter vi i.
– Mm. Jeg gleder meg nesten til at dette området av kloden blir ubeboelig. Sør for dette kaller vi dere svin, vi kan nesten ikke vente til dere flykter herfra en gang i fremtiden.
– Kos deg med den tanken du, Saeed. Kan vi i mellomtiden være enige i at jeg ikke kaller deg Neger, og du ikke kaller meg Svin?
– Klart, kompis. La meg sponse en pils på deg, Goredom.

Det ble en fin lørdagskveld likevel.

mandag 15 oktober 2007

Sedated Attention Trustible Sensorysytem (S.A.T.S.)

Filed under: Goredoms Besvarelser,Kultur,Livsbetraktning — Goredom @ 16:31

I serien Utvalgte Lesere Spør Goredom om Ting De Lurer På har vi i dag denne:

Du? Jeg lurer på noe … hva mener du om S.A.T.S?

Besvarelse:
S.A.T.S.?

Er det Sedated Attention Trustible Sensorysytem? Det mener jeg er helt fortreffelig, at man kan ha en farmakologisk tilpasning av nevrosystemet mot sterke inntrykk, og allikevel kunne stole på de inntrykkene som blir gitt.

Jeg har også hørt om et treningssenter som heter SATS, jeg betalte kontingent der ett år for å bli kvitt noen kilo og få fin sixpack til dere kvinnene. Jeg hadde betalt et helt halvår når jeg begynte å lure på hvorfor intet skjedde, ringte dem opp, og det viste seg faen meg at en måtte MØTE OPP også! Hørt på maken, hallo? Jeg mistet noen kilo på alt stresset med å få meldt meg ut igjen og betalt unna resten av plikttiden. Etter det har jeg syklet og syklet og gått og gått, så dere damene har allikevel en forholdsvis slank – og sterk hvor det behøves – utgave av Goredom.

Dere er så h e l d i g e !
;)

(NOE skal man nå alltid mene….. :) )

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.