Goredom breathes

søndag 18 november 2007

Speedwriting: en vanlig dag på jobben

Filed under: Internettliv,Livsbetraktning — Goredom @ 21:56

[Oppdrag: «Skriv 1000 ord på 45 minutter om hva du vil». Denne teksten er på 1022 ord, skrevet på 36 minutter, rettelse av skrivefeil og slikt tok 9 minutter]

Morgenen var full av solskinn og blå himmel. Jeg dro til neste switch og dro neste tråd for bredbåndstilkoplingen jeg skulle kople opp. Deretter dro jeg ut i bilen igjen, satte på radioen, jeg tror det var P3. Deretter startet jeg bilen og dro ut mot neste kunde. Skulle innom og få vedkommende på nett. Trådløs skulle vedkommende også bli. Ikke verst. Skulle kople linja gjennom nettet. Adressene på tilkoplingspunktene stemte dårlig, så jeg dro rett til kunden. Kunden var en mann på cirka førti. Han så litt smålåten og sløv ut. Skygger under øynene, en slank kropp, og lett hes stemme. Fikk litt «To Trøtte Typer» – feeling når jeg kom inn i kåken. Støvdottkaninene lå tykt langs veggene. Det stinket gammel tobakk. Overalt var det mannlig nips. Mannlig nips er noe helt annet enn kvinnelig nips. Mannlig nips er for eksempel askebeger. Eller tunge metallgjenstander. Skrustikker. Pipene hadde han gjemt; jeg skjønte med det samme jeg entret den slitne døra at jeg var kommet inn i kåken til en hasjrøyker.

Det sto en kontakt oppe på den ene veggen. Noen hadde tydeligvis hatt et anfall av paranoia en gang i tiden, for alt av kabling var revet vekk. Det var som faen, her måtte jeg altså frem med kabel, stiftepistol og bormaskin. Attpåtil skulle selvfølgelig kunden ha kontakten på veggen lengst borte, den døgenikten. Dog var jeg småheldig, jeg kunne legge den opp fra rett under entrégulvet, hvor tilkoplingspunktet til det store nettet hang på veggen i portrommet til gården. Gardintrapp, kabel, stiftepistol, bormaskin, skruer, kontakt. Bilen sto selvfølgelig langt borte, fordi kåken var plassert i en av byens mest trafikkerte gater. Som faen, å måtte bære alt flere hundre meter.

Gulvet jeg skulle bore meg gjennom besto av flere lag. Jeg kjente at jeg var gjennom gulvplanken, deretter en bjelke, deretter en ny planke, tydeligvis takplanken i portrommet. Da var det bare fem centimeter igjen av boret. Store hulrom mellom plankebjelkelagene. Jeg dro boret opp, og forsøkte å stappe kabelen gjennom. Springe ned og ut, sjekke om kabelen var kommet gjennom. Som faen. Kabelen hadde rullet seg inn mellom planke- og bjelkelag nummer to. Jeg sprang bortom bilen og hentet et mindre bor, ikke fullt langt nok, men med festemulighet for kabelen. Deretter inn igjen, feste kabalen i boret og stappe det gjennom hullet. Det var ikke langt nok, så jeg måtte bruke en skrutrekker for å stappe etter. Ned igjen, der var heldigvis boret ute, akkurat to cm jeg kunne ta tak i og trekke gjennom. Stifte fast kabelen, kople paret på riktig punkt. Heldigvis hadde jeg bedt kunden rydde langs veggen i stua hvor jeg skulle legge kabelen, så det gikk fort, uten for mye nysing av alt støvet. Jeg er jo godt vant. Opp med kontakt, feste hyler.

En hyler er en tonegenerator som sender en svært eksplisitt lyd gjennom kabelen du fester den til. I lårlomma har jeg en mottaker, som nesten fungerer som en radiomottaker, fininnstilt på hylerens frekvens. Jeg kan høre signalet fra en kabel som ligger inne i en vegg. Jeg hylte meg ut i portrommet, videre til fordeleren på hjørnet borte i gata. Feil adresse. Ringe linjekartotekførerne. Si fra. Kabelen kommer inn der og der. Jeg kopler meg videre der og der. En halvtime mer på fakturaen. Etter en liten stund har jeg kundens linje klar.

Inne hos kunden igjen, ber ham finne frem laptopen sin, og brevene fra internet-tjenesteleverandøren, oftest kalt ISP, slik at jeg har brukernavn og passord tilgjengelig. Jeg er blitt flink til å glemme uviktige passord etterhvert, og huske mine egne viktige. Jeg kjører ruteroppsett med ethernetkabel. Peiser inn brukernavn, og passord. Oppe og går. Fine greier. Helvete. Windows Vista vil ikke funke. Ingen radio aktiv, som viser tilgjengelige trådløse nett. Faens møkkaVista! Jeg river ut ethernetkabelen, og vips! så varsler laptopen at den har funnet opptil flere trådløse nett i nærheten. Jøsses. Jeg velger rett nett, og kopler til med riktig krypteringsnøkkel.

Noen kakker på kundens dør. Han går og åpner. Jeg hører en mann snakke ganske høyt. Han kommer inn i stua og sier hei. Denne mannen er en helt tydelig utpreget friker. Lite hår på skallen, en tynn bart og pornoskjegg. Tettsittende klær på en tynn kropp. Klær som tydeligvis ikke har sett en vaskemaskin på veldig lenge. Jeg jobber videre med oppsettet av kundens laptop. Den nye mannen setter seg i lenestolen, ser jeg i øyekroken. Han begynner å spørre kunden, som har satt seg i sofaen, om hvordan det står til «med ting og tang». Kunden blir stille. Den nye frikermannen snur seg mot meg. Spør om jeg ikke har hørt mye rart hos kunder gjennom min tid. Mitt bekreftende svar beroliger frikeren. Han snur seg mot kunden igjen. «Du har ikke skrapa pipa ennå nei?» Jeg må smile for meg selv. De sitter der ved stuebordet og småpludrer om beste skrapemetode. Jeg skjønner at det er tomt for hasj for tiden. Frikeren spør om ikke kunden bruker alkohol for å løsne på det fastsittende skrapet i pipene. «Nei, alkoholen drikker jeg da, for faen!» lyder svaret. Må holde latteren tilbake. Endelig er jeg ferdig, reiser meg og snur meg mot dem. Det ligger en liten dunge med brun, oppsmuldret tobakk på bordet. Kunden ser ned. Dama hans kommer inn døra. Hun ser streit, søt og hyggelig ut. Ikke verst.

Omsider kan jeg melde at de er på nett, alt er i orden. De ser fornøyde ut. Verktøyet mitt ligger slengt både her og der, jeg bruker litt tid på å rydde det sammen. Kunden stresser rundt meg, det virker som han vil bli kvitt meg. Det hadde jeg også villet om jeg var ham. Endelig er jeg ute. Det er faen så kaldt. Bort til bilen. Verktøy og utstyr må ligge på rett plass, så jeg finner det frem igjen. Jeg noterer tiden jeg har brukt. Får på plass rett produkter, og rett tid på dem. Leveranse av bredbåndslinje. Linjerot. Legging av kabel, installasjon av kontakt. Leveranse av bredbånd, Bredbåndspatruljen, det er meg. Rot med kundens laptop. Jeg ringer fakturakontoret, og melder oppdraget ferdig, helt uten hasjskrap på noen produkter. Heldigvis.

Advertisements

mandag 26 februar 2007

Nettet og iscenesettelsen av en illusjon

Filed under: Internettliv — Goredom @ 02:26

I en kommentarartikkel i Aftenposten på fredag skrev Nina Strand om diskrepansen mellom hvem nettbrukere er, og hva de utgir seg for å være. Denne diskrepansen skaper rom for dannelsen av illusjoner. Den følgende teksten er min kommentar til dette, teksten er tidligere publisert i min profil på nettstedet Blink, og i Frida Kahlistos bok Kjærlighet ved første klikk – din guide til nettdating.
(more…)

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.