Goredom breathes

torsdag 15 januar 2009

Historien startet ikke med Kassam-rakettene

Filed under: Kultur,Lesestoff,Politikk — Goredom @ 05:06

Historien startet ikke med Kassam-rakettene. Men for israelittene begynner alltid historien med at palestinerne sårer dem, og deretter er smerten fullstendig dekontekstualisert (tatt ut av sin sammenheng). Israelittene tror at hvis de forårsaker større smerte for palestinerne, så vil de til slutt lære leksa si. Noen kaller dette «måloppnåelse».

Uansett, «leksa» fortsetter å være abstrakt for Israelittene. De israelske media foreskriver en strengt lav-informativ  lav-sannhetsdiett for sine konsumenter, en diett rik på generaler og dess like. Den er beskjeden, og roper ikke høyt om israels måloppnåelser: de slaktede barna og de råtnende kroppene under ruinene, de skadde som blør ihjel fordi IDF-soldater skyter på ambulansepersonellet, de små jentene hvis ben blir amputert på grunn av horrible sår forårsaket av varierende våpentyper, de sønderknuste fedrene som lar bitre tårer renne, boligområdene som har blitt utslettet, de forferdelige brannsårene forårsaket av hvit fosfor, og mini-forflytningen – titusener av mennesker som har blitt forvist fra sine hjem, som blir forvist i skrivende stund, beordret til å trenge seg sammen i et oppbygd område som stadig vokser seg mindre og hvor de også er under straff i form av ustanselige bomber og granater.

Helt siden den palestinske selvstyremyndigheten ble etablert har det israelske PR – maskineriet overdrevet faren fra den militære trusselen som palestinerne utgjør for israel. Når palestinerne gikk fra steiner til rifler og fra molotov cocktails til selvmordsbomber, fra veikantbomber til Kassam og fra Kassam til Grad-raketter, og fra PLO til Hamas, sa de med seiersrike hvin, «Hva var det vi sa. De er anti-semitter.» Og derfor har Israel rett til å gå til fullt angrep.

Det som dannet grunnlaget for Israels militære raseriangrep – de riktige ordene for å beskrive det finnes ikke i ordboken min – var skritt-for-skritt isolasjonen av Gazastripen. Isolasjonen gjorde Gazas innbyggere til abstrakte objekter, uten navn og adresser, unntatt adressene til de væpnede mennene, og uten historie, bortsett fra datoene bestemt av den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet.

Beleiringen av Gaza startet ikke når Hamas tok kontroll over Gazastripens sikkerhetsorganer, eller når IDF-soldaten Gilad Shalit ble tatt til fange, heller ikke når Hamas vant de demokratiske valgene. Beleiringen startet i 1991 – før selvmordsbombene. Og siden da har den bare blitt mer sofistikert og nådde sin høyde i 2005.

Det israelske PR-maskineriet presenterte med glede tilbaketrekkingen som slutten på okkupasjonen, med  skamløs ignorering av fakta. Isolasjonen og stengningen ble presentert som militære nødvendigheter. Men israelerne er store gutter og jenter, og de vet at «militære nødvendigheter» og gjennomført løgn tjener statens mål. Israels mål var å motarbeide to-statløsningen som resten av verden hadde forventet skulle materialisere seg så snart den Kalde Krigen endte i 1990. Dette var ikke en perfekt løsning, men palestinerne var klare for det den gangen.

Gaza er ikke en militær makt som angrep sin lille, fredselskende nabo Israel. Gaza er et territorium som Israel okkuperte i 1967, sammen med Vestbredden. Gazas innbyggere er en del av det palestinske folket, som mistet sine hjem og sitt hjemland i 1948.

I 1993 hadde Israel en gyllen engangssjanse til å bevise for verden at det folk sier om dem er usant – at de ikke av natur er en kolonimakt. At forvisningen av en nasjon fra sitt land, forvisningen av folk fra sine hjem og tyveriet av palestinsk jord til fordel for jødiske settlere ikke er basisen for- og essensen av Israels eksistens.

I nittiårene hadde Israel en sjanse til å bevise at 1948 ikke var landets paradigme. Men Israel gikk glipp av denne sjansen. Istedet perfeksjonerte de bare sine teknikker for røveri av jord og forvisning av folk fra sine hjem, og tvang palestinerne inn i isolerte enklaver. Og nå, i disse mørke dager, beviser Israel at 1948 aldri har tatt slutt.

– – –

Nå er det slik at denne israel – kritiske teksten, som er svært kritisk til Israels historiske fremgangsmåter overfor palestinerne, egentlig ikke er skrevet av Goredom. Den er derimot en privat og uautorisert oversettelse av en tekst funnet i den israelske avisen Haaretz, skrevet av journalisten Amira Hass, en israelsk statsborger av jødisk avstamning. For å lure deg litt, byttet jeg ut ord som «oss» med «dem» eller «israelitter». Alle lenker i teksten er fremfunnet og hyperlenket av Goredom.

Advertisements

2 kommentarer »

  1. Vedlig bra artikkel. :)

    Kommentar av Pow — fredag 16 januar 2009 @ 22:28

  2. Den såkalte jødiske «beleiringen» av Palestina begynte ikke med opprettelsen av Israel,da var den allerede langt på vei.Begynnelsen av 20.århundre i Europa viste jødene, at det var stor fremmedfrykt blandt de «lokale» innbyggerne,franskmenn,tyskere osv.En av grunnene til at jødene tok med seg sine eiendeler og dro,var hendelsene,1.verdenskrig,depresjonen/finanskrigen og hitlers kamp til makten i tyskland,ved hjelp av en gammel høyreekstrem organisasjon,som forøvrig allerede brukte hakekorset som sitt symbol.De rike jødene kom seg til amerika.Dette var de tidlige 20 & 30-årene

    På denne tiden startet en større innflytting av Jøder til den daværende britiske kolonien Palestina.Disse Jødene kjøpte land og eiendom fra palestinere,på lovlig og rettferdig basis.I de muslimske palestinernes øyner,altså i forhold til dem selv,var jødene «Rike» europeere som ville bosette seg i de samme områdene som dem.Velkommen…
    –Etterhvert ble det temmelig mange av dem, 100-200.000 .Og misnøyen steg langsomt blandt de lokale palestinerne.

    Grovt sett er jøder og de man i dag kaller palestinere,étt og samme folk.De palestinerne som konverterte til islam,da Mohammeds soldater okkuperte de palestinske områdene,er de man i dag kaller palestinere,for ikke å snakke om den lille minderheten av kristne palestinere.Dagens jøder,er de som ikke ville påtvinges en annen religion.Fordi de ikke ville dette,fikk de ultimatumet om å konvitere eller forsvinne,de forsvant ut over verden.

    Etter andre verdenskrig begynte drøftelsen om en jødisk stat,resultatet ble i den tidligere britiske kolonien,Palestina.Områdene som ble tiltenkt jødene,var i de samme områdene som jødene i løpet av årene hadde bosatt seg i.Altså betalt for.De områdene det bodde flest jøder.Da staten Israel ble grunlagt,angrep palestinerne dem,etter å ha solgt sitt eget land til dem,ville de helt enkelt ta det tilbake..

    Og hva skjer i krig,folk flykter,det blir kamper,det dør folk og utenom Koreakrigen,som offisielt enda bare har en våpenhvile,så finnes det vinnere og tapere.

    Som også tyskerne,med italienerne på slep og amerikanerne med englenderne på sitt slep.Polen på sin side,var en del av vinnerne.Landet ble jo «forflyttet» vestover,og det på bekostning av 5-6 millioner tyskere!! Dette var den andre «holocaust» i verdenshistorien.Har polakkene noensinne måtte betale for denne holocausten? Nei! Har tyskerne fått lov til å komme tilbake til sine hjem,der hvor det i tusenvis av år bare bodde germanere? Nei! Hvis man setter igang med å la palestinerne komme tilbake til sine «hjem» i Israel,vil dette starte en snøball som vanskelig vil kunnes stoppes.

    Kommentar av the rich man — tirsdag 24 mars 2009 @ 17:40


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: