Goredom breathes

torsdag 19 juli 2007

A4 – mennesker vil bare ha A4-narkomane

Filed under: Livsbetraktning,Politikk — Goredom @ 01:49

«Vi kan ikke ha henne her, hun er jo gal!»

Det ovenstående utsagnet ble uttalt av en fortvilet ansatt i det Kongelige Norske Helsevesen, Avdeling Psykiatrisk Sykehus til en av mine kolleger for ikke lenge siden. Derfor ble hun (den potensielle pasienten altså, ikke den fortvilede helsearbeideren) utskrevet og tilbakeført fra det åpenbart kompetanseløse psykiatriske helsevesenet hvor folk med titler som psykiatrisk sykepleier, psykiatrisk hjelpepleier og psykiater jobber, til kommunal omsorg hvor ansatte med spesialkompetanse i psykiatri så som generalistiske hjelpepleiere, ufaglærte assistenter, og studenter med deltidsjobb (slik jeg regner meg selv som) får ansvaret for de som altså er for gale til å legges inn på Psykiatrisk Sykehus.

A4-menneskenes hegemoni i helsevern og sosial omsorg
Utsagnet er symptomatisk for tilstandene i psykiatrisk helsevern. Det er kun diagnostisering innenfor ICD-10 som er akseptabel tilstand for å behandles av sykehusene. Resten av brukermassen henvises til et liv i sofaen, lenestolen, eller en pappkassehaug i smuget bak kjøpesenteret i bysentrum. Med eller uten kommunal omsorg. Det er jo ikke helsevesenets problem. Er man ikke A4-psykiatrisk pasient eller rusmisbruker så ramler man mellom stolene med et stort krasj, og menneskene i systemet kunne rett ut sagt ikke gitt mer faen. Det er bra godt å kjøre stasjonsvogna hjem til boligen sin med grill i hagen, lage middag til de 1,8 barna og lufte bikkja. Langt pokker unna de mistilpassede individene. Det må være bra deilig og sorgløst å være høyskoleutdannet A4-menneske!

Moralisme eller realisme?
A4-menneskenes selvforherligende og skinnhellige moralisme gjennomsyrer også deres behandling av- og holdninger til brukere, beboere, klienter og pasienter. Det dreier seg om «å ta seg sammen», om «å slutte å ruse seg», om å forsøke å leve det samme jævla A4-livet som dem selv. Det dreier seg om at hvis en lever i en jævlig livssituasjon så kan en som regel skylde det på seg selv, og at en således bare får som fortjent.

Nå er dette selvsagt meget spissformulert. Men det har et snev av sannhet i seg. Jeg har nå jobbet i 4 år som deltidsarbeidende student i dette systemet innen kommunal omsorg. Derfor har jeg observert disse holdningene når de får komme til uttrykk i hverdagen. Det kommer til uttrykk i møter bak lukkede dører. Det kommer til uttrykk når man nekter en stakkars bruker som sliter en jævla kopp kaffe når han ber om det. Fordi han sto opp to timer for sent den dagen. For sent til hva da? Ingentinget. Alt er bare tid som går, lite oppdelt i gjøremål. Om det nå skulle være noe, er det å lure til seg noen skarve kroner til et skudd amfetamin eller heroin slik at enda noen timer får gå uten at man merker det. Uten at det blir så bevissthetopptagende. Når man da har enda en dag med ingenting å se frem til, må det da føles svært nedverdigende å bli møtt av en jævla morgenfrisk A4-moralist som tydeligvis har blitt rammet av patologisk maktsyndrom?

«Vi kan ikke ha ham her, han er jo gal!»
Så får man da endelig et tilbud om meningsfull vei ut av det hele. Det er en lang vei. Full av smerte og frustrasjon og triste tilstander. Men man har viljen. Nok til å tilbringe to uker på behandlingssenter for avvenning. Og etterfølgende 6 måneder langtidsopphold på institusjon utenfor allfarvei. Det går bra de to ukene, pisseprøvene er rene. Personalet i det kommunale bofellesskapet (der jeg jobber) har i mellomtiden vasket ned hele kåken. Og alle klærne, store hauger av dem. Kult å oppleve det på vei fra den ene institusjonen til den andre. Vite at når en kommer hjem igjen om noen måneder, så står det en skinnende blank kåk med rene klær der, klar til å tas i bruk.

Det går i en og en halv uke. De psykiske problemene er for store for langtidsinstitusjonen. De makter ikke å behandle noen som ikke er som alle andre når de blir rusfrie. Avvikende adferd også i rusfri tilstand? Kast ham ut! Back to scratch.

En tale til Johnny Speedfreak
De siste par månedene har du klart deg jævla godt. Bare et par smeller med speed, ikke store greiene, og ihvertfall ikke nok til å sende deg ut på et nytt kjør. Litt øl på byen. Salg av blader har faktisk gitt overskudd (sammen litt skattepenger) til å gå til anskaffelse av gitar og forsterker igjen. Som du var jævla flink til å bruke. Du har vært skikkelig blid og fornøyd, og vist at du både har humor og selvironi. Ikke mer speisa enn mange andre mennesker jeg har møtt – som har vært regnet som «friske»! Vi har gått og listet oss litt rundt deg disse ukene, og hatt et svakt håp om at fallet mellom stolene skulle vise seg uvesentlig, og at du kunne fikse dette selv, med den støtten du ga oss lov å gi deg. No fucking A4-person, men rimelig rusfri likevel. Ingen moralisme, kun realisme, det er om å gjøre å ruse seg minst mulig, ikke å aldri ruse seg. Realisme.

I forgårs lo jeg godt med deg, der du kom stavrende oppover gata med en stol du hadde funnet deg. Skikkelig stilig stol, lav og svart. Uten Armlener. En perfekt gitarspillerstol. Du lo godt av deg selv mens du forsøkte å få røkkelet opp trappa, sammen plastikkposene. Latteren var vel mest av at du ikke hadde planer om å sette fra deg stolen eller plastikkposene og gå to turer i den trappa. Ikke faen, dette skulle du klare selv – i en omgang. Ned for en kaffe etterpå, storfornøyd, med kroner i lomma og et par øl innabords. En sigarett på terrassen mens dagens fortelling om jinter du hadde møtt på din vei ble fortalt.

Når jeg kom på jobb i dag sto det bilde av deg på bordet her. Med tente lys rundt. A4-menneskene vant i det lange løp. Det ble ingen behandling. Avvist av psykiatrien fordi du ruset deg. Avvist av rusomsorgen fordi du var for gal. Fuck’em. Vanligvis ble du drita full på tre halvlitere øl. I går ettermiddag drakk du 7-8. Og ble med noen hjem. Det var visst en venn av deg. Dere skøyt visst litt Heroin. Det var bare så jævla sterkt. Når kompisen din våknet, var du blå – og kald.

Rest In Peace, Johnny Speedfreak.

Jeg håper ikke A4-menneskene gjør det.

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Veldig sterkt å lese, særlig fordi jeg er eks-rusmisbruker selv.

    Takk for et godt innlegg :)

    Kommentar av Knut Stian Olsen — torsdag 19 juli 2007 @ 08:04

  2. Det er mange sterke historier som ikke er fortalt i det systemet der, da er det fint at noen (du) tar seg bryet.

    Jeg må innrømme jeg fikk litt vondt i magen, for Johnny Speedfreak minner meg litt om min gamle nabo nede på Fredensborg. Han var av og til en pest og en plage med sin tidvis utagerende oppførsel, men jeg lærte meg å respektere og kanskje til og med bli litt glad i ham alikevel.Han var sterkt som en okse, og stilte opp som flyttehjelp helt uten forventninger om noe tilbake. Jeg ga ham det han hadde minst av, foruten kjærlighet; respekt og av og til penger. Pengene gikk uavkortet til musikk, han elsket å spille gitar via forsterkeren sin, natt og dag. Denne gitaren var alt han hadde her i verden. Venner, familie og jobbmuligheter var utenfor hans rekkevidde. Slikt blir man ydmyk av å være vitne til.

    Vi burde alle ha en Johnny Speedfreak i våre liv.

    Kommentar av HvaHunSa — torsdag 19 juli 2007 @ 11:27

  3. KSO: Takk for skryt!

    HHS: Noen må av og til slippe ut litt oppsamlet luft når man har med systemet å gjøre. Slik som meg. Hadde det jævla systemet funket også for ikke-A4-mennesker, så kunne gårsdagens ulykke vært unngått.

    Den Fredensborgbeboeren virket kjent. Mulig han bodde på Løkka på begynnelsen av 90-tallet? Vi trenger alle en Johnny Speedfreak. :)

    Kommentar av Goredom — torsdag 19 juli 2007 @ 14:19


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: