Goredom breathes

lørdag 17 mars 2007

Frykt

Filed under: Livsbetraktning — Goredom @ 12:38

Kvelden har vært rolig. I påvente av morgenvakt slutter jeg å drikke i rett tid, sjekker bussruten og finner retningen mot sistebussen hjem. Gåturen bort til holdeplassen får blodomløpet i gang, og jeg kjenner at jeg nok er en tanke fullere enn jeg hadde regnet med.

Pytt. Mens jeg går tenker jeg nærmere over et par av kveldens samtaletema, som har spent over alt fra hvordan rippe en plate av Sweet, via min åtteårige datters funderinger over KRL-undervisningen her om dagen hvor hun konkluderte med at hun likte Buddhismen best, til kvantemekanikkens mulige betydning for vår oppfatning av bevissthet, inklusive titt i bok som omhandler kvantemekanikk. Quantum Mechanics for Beginners. Elektroner hopper fra skall til skall. Partikler er ikke bølger. Lys er både bølger og partikler. Forvirrende for en fysikk-ignorant som meg.

Bare ståplass på bussen opp bakkene, det hele forløper rolig. På holdeplassen ved studentbyen står en haug mennesker og venter på sistebussen i den andre retningen. Vorspiel-etternølerne. Jeg skal av på neste holdeplass. Trangen etter noe å putte i munnen vokser, så jeg bestemmer meg for å gå en tur bortom bensinstasjonen, det eneste som er åpent i strøket på denne tiden av døgnet. Avstigningen er grei, jeg legger ikke merke til om noen andre går av samtidig som meg. Boblen min fungerer som alltid, jeg funderer over emnet energimetabolisme; hvorfor blir jeg sliten av å bevege meg? Nesen peker i retning bensinstasjonen. Sistebussen i retning sentrum går ut fra holdeplassen, det er allerede ståplasser i bruk i den. Jeg tenker på de stakkars menneskene som skal presse seg inn i den på neste holdeplass. Sardinboks i fylla, huff, jeg er glad jeg slipper. Jeg kaster et blikk opp mot karlsvognen som jeg kan se store deler av, og blir klar over hvor alene jeg er.

Noen hundre meter rett bak meg er studentbyen. et par hundre meter til høyre for meg et stort borettslag, mørke plener med store buskas mellom meg og blokkene inneholdende norsk sosialdemokratisk fredagskveld. Jeg lar blikket sveipe over det mørke området til høyre for meg, og bakover mot studentbyen. Ingen mennesker å se. Forover igjen. Foran meg er en gedigen trafikkmaskin. Gangveien jeg følger vrir seg ned mot høyre for denne trafikkmaskinen, og forsvinner ut i ingenmannsland. En stor rundkjøring med busker rundt som gjør den uoversiktlig er den første legemliggjøringen av trafikkmaskinen. Bensinstasjonen ligger til venstre for denne, så jeg må krysse veien ved gangfeltet før rundkjøringen, så over veien som går mot venstre ut av denne, og ned en kort sti til bensinstasjonen. Til høyre for meg er REMA-bygget, som på denne tiden av døgnet er en spøkelsesstruktur, øde og forlatt. Blikket mitt glir i den retningen. Faen.

Den blonde jenta går hurtigere enn meg. Når jeg straks går over gaten kommer jeg til å komme i umiddelbar nærhet av henne. Jeg kjenner kaldsvetten, og ekkoet fra alle bloggene jeg har lest den siste tiden om at jeg er en trussel, og at hun dama på den andre siden av gata har all grunn til å være livredd meg. Rådvill forsøker jeg å finne en løsning, og senker farten en tanke. Kanskje hun rekker å gå pokker avgårde før jeg passerer gaten. Skal jeg balansere over isholka, gå rundt rundkjøringen? Nei, det er for farlig. bilistene ser meg ikke, og de kjører hurtig her. Mitt eget liv på spill for at en tilfeldig blondine skal føle seg litt mindre redd en bitteliten stund?

Men Goredom da, hvordan er det du tenker? hører jeg min indre stemme spørre, lett anklagende. Den indre monologen fortsetter: Du er en mann som ikke har gjort noe galt, og ikke har planer om å gjøre noe galt. Du skal på bensinstasjonen og kjøpe en pølse i brød samt antifyllesyke i form av en flaske cola. Du har all rett til å bruke denne gata, like stor rett som den blonde jenta som vandrer der borte. Ved gangfeltet som går over veien svinger jeg til venstre. Den blonde jenta blir veldig oppmerksom på meg. Vi kommer til å møtes der hvor gangfeltet ender. Lua godt opp i panna, Goredom! Vis ansiktet ditt! Akkurat her er det ingen som ser oss. Om femti meter vil både taxisjåføren i taxien jeg bare ser taklykten av og bensinstasjonens personal se oss. Jenta er veldig observant på meg, jeg merker det, hun ser meg uten å se på meg. All min oppmerksomhet brukes nå på å forsøke å opptre rolig, vise at jeg ikke er en trussel. Jeg ser på henne. Et kort lite øyeblikk møtes blikkene våre.

Jeg smiler til henne et kort lite sekund. Hun smiler fort, og så er hun foran meg. Skrittene er korte, hurtige. Ryggen hennes stram, giv akt. Skrittene mine rolige, sakte. Lengden på mine skritt er imidlertid ikke små, trippende, så jeg holder nesten følge med henne. Faen Goredom! Senk farta! Jeg tenker på Romeros Night of the Living Dead og forsøker å gå like sakte som en av filmens zombier. Replikken «Don’t you know what’s goin’ on out there? This is no Sunday School picnic!» faller meg i hu som lett relevant til situasjonen vi befinner oss i. Magen knurrer, den vil ha påfyll nuh! Jenta følger gangveien langs veien rett nedover gata som kommer ut av rundkjøringen, jeg svinger mot høyre og går over dette gangfeltet også. Puh. Nå puster sikkert hun like lettet ut som meg? Jeg kaster et kort blikk mot venstre. Hun passerer gata femten meter lenger ned, skal hun også til bensinstasjonen? Jeg fortsetter med mitt, ned fortauet i retning stien til bensinstasjonen. Svinger til høyre ned den. Jenta fortsetter i retning en boligblokk borte i gata, forbi taxiholdeplassen. Litt roligere i ganglaget nå.

Mat og søvn. Jeg håper hun sov like godt som meg.

Advertisements

13 kommentarer

  1. Jeg trenger ikke å lese blogger for å vite at det er slik. Å ha en mann bak seg en mørk kveld er svært ubehagelig, det har det vært så lenge jeg kan huske. Det hjelper ikke å vite at svært få menn vil meg noe vondt. For jeg kan umulig vite hvem de få er.

    Kommentar av Iskwew — lørdag 17 mars 2007 @ 12:51

  2. Dette er det vi på mitt fakspråk innenfor risiko kaller shortfall-risiko. Det er en risiko med liten sannsynlighet med stor konsekvens. Da setter man uansett lav sannynlighet inn tiltak for å forsøke å nulle risikoen.

    Kommentar av Iskwew — lørdag 17 mars 2007 @ 13:01

  3. God morgen Iskwew!

    Det er ingen overgrepspolitisk uttalelse jeg prøver på, det er kun en beskrivelse av en situasjon, rett og slett en skriveøvelse – hvordan situasjonen ble opplevd fra mitt ståsted.

    Det er sikkert ubehagelig å være i en tilstand av frykt. Det skal være ubehagelig; det er kroppens evolverte overlevelsesprosesser som slår til. Det er aldri særlig behagelig.

    :)

    Kommentar av Goredom — lørdag 17 mars 2007 @ 13:05

  4. Jeg tolket deg til å forsøke å beskrive at dette også er noe som påvirker deg. Det er selvsagt ikke spesielt hyggelig å sees som en trussel bare fordi man er mann. Men slik er det altså.

    Kommentar av Iskwew — lørdag 17 mars 2007 @ 13:12

  5. Det påvirker meg i den grad at jeg skriver om det. Og at jeg tenker over mulige løsninger og foretar adferdsendring bevisst for å gjøre hennes opplevelse av situasjonen tryggere.

    :)

    Kommentar av Goredom — lørdag 17 mars 2007 @ 13:23

  6. Man kan se på denne settingen som en risikovurdering, Iskwew. Risikoen er produktet av sannsynlighet x konsekvens.

    Lav sannsynlighet, men svært, svært «høy» konsekvens.

    Jeg skjønner hva du mener Goredom. Så jeg holder meg inne på kveldstid… :-)

    Kommentar av radiohode — lørdag 17 mars 2007 @ 13:26

  7. Nettopp, Goredom. Og det er det bra at du gjør. Både skrivingen og at du gjør deg selv «mindre truende» enn du kunne virket.

    Det var flere menn i Oslo som snakket om dette på Østlandssendingen.

    Kommentar av Iskwew — lørdag 17 mars 2007 @ 13:30

  8. RH: Holde seg inne om kveldene er litt taperaktig vel? Skal voldtektsmenn og redde jenter eie gatene liksom? :)

    Isk: Vi gjør det vi må, vi som kan. :)

    Kommentar av Goredom — lørdag 17 mars 2007 @ 14:03

  9. Jeg pleier å skifte side når jeg tar igjen damer om kvelden. Det har jeg gjort siden tidlig på nittitallet, da jeg skjønte at de ikke følte seg komfortabel med 190 cm stor og svartkledd mannsfigur som nærmet seg raskt. Skjønt en varm sommernatt brydde ikke dama seg særlig om det. Hun stansa og kasta av seg en sko…10 meter seinere en sko til…så røyk strømpebuksa midt på trikkeskinnene ute i Ila. Så skjorta. Etterhvert passerte samme bil tre ganger. Da var dilemmaet: Skal jeg la henne fortsette, eller må jeg ta borgeransvar her. Så jeg tok igjen henne og fikk tak i hanne akkurat i det hun skulle til å vrenge av seg mer vitale plagg. Jeg tok henne med inn i kåken min som lå like ved, tømte i henne en kanne kaffe, fikk på henne klærne..unntatt skoa som lå lenger nede i gata, laga egg til henne og ringte taxi.

    Jeg tror jeg skifter side istedet..neste gang.

    Kommentar av Writer'n — lørdag 17 mars 2007 @ 22:26

  10. Hei Writer’n, så hyggelig å se deg her i bloggen min! Takk for sist og sånt. :)

    Skifte side pleier jeg å gjøre, men i den situasjonen jeg her var i, var ikke det en opsjon jeg hadde, tvert i mot. Skulle jeg fulgt veien i den andre retningen ville jeg holdt meg der jeg var, ganske enkelt.

    Jenter uten kontroll på egen adferd og som kler av seg på gata trenger helt klart hjelp, og da er det intet mindre enn bra at vi har slike menn som oss som hjelper – selv om vi egentlig skulle sittet inne, alle som en, for ikke å skape voldtektsfrykt i gatene. Speilegg og taxi – genial løsning! :)

    Kommentar av Goredom — søndag 18 mars 2007 @ 17:03

  11. Jeg har egentlig tidligere oppført meg mer eller mindre som beskrevet, men jeg ser etter hvert at det er galt. Gata er også mi. Dette blir bare for søkt!

    Skal jeg drive med å vri skallen av ledd for å forsøke å fatte hvordan noen som er drevet av en irrasjonell frykt handler? For frykten er irrasjonell, all den stund at jeg ikke er så veldig farlig.

    Da synes jeg snarere det er riktig at de som lider av en slik irrasjonell frykt tar på seg jobben med å agere merkelig. Det blir liksom lag på lag på lag.

    Det neste blir vel at damene, ettersom de er klar over at menn føler seg utilpass over situasjonen, skulle begynne å tilpasse oppførselen slik at de får de mennene som tilpasser oppførselen til de damene som er redd for menn, ikke skal føle seg så…..

    Fan heller. Er du redd for bikkjer, holder du deg unna. Er du redd for menn på gata, holder du deg unna. Har du vannskrekk, holder du deg unna havet. Så enkelt er det.

    Kommentar av Milton Marx — mandag 19 mars 2007 @ 20:25

  12. […] Frykt […]

    Tilbakeping av sonitus.org » Nominasjoner for uke 11 — onsdag 21 mars 2007 @ 08:20

  13. Milton Marx: Joda, gata er også din, men koster deg mye å eksempelvis bytte side av gata som writer’n gjør? Noe jeg synes var et sympatisk trekk av ham. Det er en grunn til at damer kan bli skremte når de går hjem om natten, og den er ikke helt ubegrunnet.

    Kommentar av Frida K — søndag 25 mars 2007 @ 18:42


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: