Goredom breathes

onsdag 28 februar 2007

Hvor blir det av energien når en dør?

Filed under: Nevrovitenskap — Goredom @ 00:44

Jeg har fått et svært godt spørsmål av en av de personene jeg kommuniserer med om dagen. Grunnen til at spørsmålet kom er at jeg kan ha en tendens til å uttrykke meg litt filosofisk (eller ihvertfall at noen synes jeg gjør det). Etter å ha lest teksten i mitt forrige bloginnlegg tok så vedkommende opp denne problemstillingen:

«Alle vet at energi ikke dør, men omformes til annen energi. Hjerneaktiviteten vår måles som elektrisk spenning. Så – når vi dør, hvor blir det av den energien?
Jeg er ikke religiøs, så den går jeg ikke på… :-)
»

Denne problemstillingen vil jeg i det følgende forsøke å besvare, uten at jeg på noen som helst måte skal late som at jeg er noen ekspert på området. Dog vet jeg litt mer enn den alminnelige person i gata. Å snakke om denne problemstillingen uten å ha tavle og tusj er også omtrent umulig, men der jeg sliter skal jeg forsøke å finne et bilde eller to som forklarer hva jeg snakker om.

Det viktigste når en skal snakke om denne problemstillingen er å ha tunga rett i munnen; å få satt forutsetningene på rett plass. En grunnleggende antagelse i den formulerte problemstillingen er feks at «Alle vet at energi ikke dør». I dette utsagnet ligger en innebygd antagelse, nemlig den at «energi lever». Dette er jo feil. Energi lever i høyeste grad ikke. Den energien som strømmer gjennom kablene på vei til mitt og ditt hus lever ikke, den bruker imidlertid noen enkle fysiske fenomener som gjør at den omformes til noe som kan fraktes, og som kan forbrukes av deg og meg. Vann til energi gjennom kabel til kontakt.

Noe av det samme skjer i kroppen vår. Nå skal jeg forsøke å uttrykke dette så folkelig som mulig, men noen uttrykk må jeg nesten bruke som er faguttrykk jeg ikke kjenner noen bedre definisjon eller oversettelse av.

Du spiser og drikker. I magen din finnes egne systemer for opptak av det du inntar, som bringes til feks leveren din, og der nedbrytes til stoffer som cellene i kroppen din kan gjøre bruk av. Ettersom jeg vet mest om hjerner og nervesystemer, forholder jeg meg feks til at mens hjernen utgjør 2% av kroppens masse, så forbruker hjernen omtrent 20% av det oksygenet kroppen forbruker, og ca 25% av glukosen kroppen forbruker. De fleste forstår hvordan oksygen kommer inn i kroppen. Glukose utvinnes av den maten du spiser, og er et slags sukkerstoff. Glukosemolekylene svirrer rundt i blodårene dine, og opptas av kroppens celler. I cellene finnes det egne organer som heter mitokondrier. Mitokondriene puster inn oksygen og glukose, og omgjør via diverse prosesser (glykolyse, KREBS-syklusen) disse til cellenes egne batterier; ATP som står for Adenosin Tri Phosphate. ATP flyter deretter rundt i cellen, og opptrer der som en slags molekylære batterier. Hver gang en prosess skjer i en kroppscelle, så omgjøres ATP til ADP (adenosin di phosphate) eller cyklisk AMP (cyklisk adenosin mono phosphate, forkortet cAMP). Prosessen hvor ATP omgjøres utløser den lagrede energien i ATP, som forbrukes. Ett enkelt glukosemolekyl skaper gjennom disse prosessene 36 ATP-molekyler. En «normaltfungerende» celle i nervesystemet forbruker 3.400.000.000 ATP per celle per sekund. Som en forstår, så er det ganske formidlable prosesser som skjer i kroppen, og at det er svært viktig å få i seg den nødvendige mengde mat, mineraler og væske for at kroppen skal fungere optimalt.

Når vi vet dette, så kan vi begynne å snakke om elektrisk spenning. Alle celler i kroppen har en lagret elektrisk spenning. Uten denne spenningen ville en være død. Hvordan oppstår denne spenningen? For å vite noe om et må en nesten vite noe grunnleggende om elektrisitet. Det viktigste er definisjonen av spenning. Når en snakker om et elektrisk spenningspotensial, så snakker en om forskjellen mellom to definerte områder. Fra E-verket hjem til kåken din og min er dette feks sagt litt lettvint, definert som at hjemme hos deg er det i utgangspunktet 0 Volt, mens det i E-verkssstasjonen kan være 380.000 Volt. Denne forskjellen drar elektrisiteten mot hjemmet ditt, fordi elektrisk spenning er rettferdig, den vil alltid forsøke å skape likevekt mellom de to plassene. I den grad en kan snakke om at elektrisk spenning vil noe, that is. Uansett; det er dette som kan sies å være definisjonen på elektriske potensialer. Selvsagt skjer det en del tekniske prosesser på veien frem til deg og meg, vi ønsker jo ikke 380.000 Volt i stua, ei heller halvparten av dette. Du og jeg ønsker oss de sedvanlige 220 Volt. Poenget er imidlertid prinsippet om spenningspotensialet.

En celle i kroppen flyter. Den har væske inni seg, og den har væske utenfor. I væsken flyter det masse molekyler som er elektrisk ladet, og antall molekyler som befinner seg innenfor og utenfor celleveggen skaper et elektrisk potensial. Mens vi snakker om 220 Volt for TV-apparatet vårt, så snakker vi for kroppens celler feks om 0,08 Volt, eller 80 millivolt. Vi opererer dermed med adskillig mindre enheter i kroppen vår, men stort sett gjelder de samme elektriske lovene som ellers. Vi kan feks ta utgangspunkt i klor. Klor er svært minusladet. Når det er masse klor på utsiden av cellen, og veldig lite inni, så skaper dette i seg selv et elektrokjemisk potensial. Og vi opererer med flere stoffer. Natrium og Kalium for eksempel. Disse flyter stadig frem og tilbake gjennom porter i celleveggen. Når en nervecelle skal sende et signal, pøses det på med Natrium inn i cellen, som skaper en boost i elektrisk spenning i cellen, og sender signalet videre i den. Men det er svært viktigt at Natriumet fraktes ut igjen, og dette skjer med den såkalte Natrium/Kalium – pumpen. Denne pumpen holder cellens elektriske potensial i likevekt, det som kalles membranpotensialet. Hva som driver denne pumpen? Riktig, det er ATP-nedbrytningsprosessen som utløser energi på riktig plass og til riktig tid.

Teknikk er vel og bra. Men det var det store spørsmålet. Hvor blir det av energien i hjernen når vi dør? Det enkle svaret er kort og godt: disse prosessene jeg har snakket om slutter rett og slett å foregå. Glukose omgjøres ikke lenger til ATP. Det meste stopper opp, og kan vel egentlig best sammenliknes med å skru av bryteren til leselampen din. Det tar bare litt lenger tid, men ikke mye lenger. All lagret hukommelse forsvinner. Prosesser som var igang stopper omtrent øyeblikkelig. Det skjer samtidig en eksplosjonsartet utløsning av Glutamat i hjernen, som i denne situasjonen virker som ren gift, og får cellene til å eksplodere – en massiv celledød i kjedereaksjon. Det elektriske potensialet vil jevnes ut hurtig, og være borte. Som i ledningen fra bryteren til leselampen din. Glukosen og resten av kroppen vil etterhvert gå i oppløsning og bringes tilbake til sine naturlige bestanddeler, altså god gammeldags forråtnelsesprosess.

En venn av meg fortalte meg her om dagen at vi gjennomsnittlig, for hvert drag med luft vi drar inn, puster inn 200 atomer som en gang i tiden var en del av Julius Cæsar. Om dette medfører riktighet eller ikke vet jeg ikke, men det er uansett beskrivende for hva kroppen vår består av, og hvor det blir av det etter at vi har dødd. En menneskekropp består av omtrent hundre billioner (100.000.000.000.000) celler, og disse igjen av millioner molekyler som er bygd av atomer.

Så hva er en tanke verdt? Den er verdt mye. Nå skriver jo jeg dette gratis for alle til å lese, men det koster meg energi, og det koster meg tid. Forsvinner dette om jeg dør? Nope. Det fortsetter å leve sitt liv her. Men om jeg ikke hadde skrevet det, og bare tenkt det, ville det ikke befinne seg noen plass etter min død. Nedbrutt til molekyler og atomer og spredd for alle vinder. Tenk hvor mange potensielle tanker som flyter rundt i atmosfæren, for ikke å snakke om kosmos!

Heldigvis er jeg ateist.

Advertisements

3 kommentarer »

  1. Kul post. Er dette sånn som du går rundt og vet sånn i dagliglivet?

    Kommentar av radiohode — onsdag 28 februar 2007 @ 21:36

  2. Jeg så en argumentasjon om ateistens redegjørelse for hva som skjer etter døden. Hans svar var at etter døden blir han til næring – han blir til et flott tre.

    Det var da en kristen ikke kunne dy seg: du blir til et tre, som vil bli brukt til å trykke bibler på. Når du dør blir du til en bibel!

    Enig med Radiohode. Morsom post.

    Kommentar av Milton Marx — tirsdag 6 mars 2007 @ 06:04

  3. RH: Bra du likte det. Ja, dette er sånt jeg går rundt og vet i dagliglivet. :)

    MM: Hahaha! Til bibel etter min død! Dette viser bare hvor håpløst anakronistiske religiøse mennesker er. Når jeg er død leser da vel ingen lenger bibelen på papir! :)

    Kommentar av Goredom — tirsdag 6 mars 2007 @ 15:46


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

Blogg på WordPress.com.

%d bloggers like this: