Goredom breathes

mandag 26 februar 2007

Nettet og iscenesettelsen av en illusjon

Filed under: Internettliv — Goredom @ 02:26

I en kommentarartikkel i Aftenposten på fredag skrev Nina Strand om diskrepansen mellom hvem nettbrukere er, og hva de utgir seg for å være. Denne diskrepansen skaper rom for dannelsen av illusjoner. Den følgende teksten er min kommentar til dette, teksten er tidligere publisert i min profil på nettstedet Blink, og i Frida Kahlistos bok Kjærlighet ved første klikk – din guide til nettdating.

Pre illusjon

-Er du virkelig? spurte hun meg der jeg satt i det halvmørke rommet. Hun satt i en kurvstol under den bleke månen. – Jeg mener, er du virkelig virkelig? Hun løftet på et øyenbryn tror jeg. Jeg gjorde ihvertfall det. Hva mente hun? Er jeg virkelig virkelig? Eller er jeg kun en projeksjon laget av en innprogrammering? Bare et skript som lager tekster som skaper følelser i mennesker?

– Er du kun en illusjon? spurte hun. Kun, tenkte jeg, hva i alle dager mener hun? Skulle jeg liksom ikke være virkelig? Jeg valgte å svare henne på en fin måte. – Ja. Den teksten du ser her er kun en illusjon, den er laget av en maskin som hadde som intensjon å få deg til å tenke over betydningen av ord som illusjon. Det var slett ikke meningen å skape vrangforestillinger i ditt sinn om at jeg kun er en illusjon. – Men når blir du som illusjon omformet til en vrangforestilling? spurte hun så. Svaret mitt? – En illusjon kan være en fin ting. Du kan leve med en illusjon som danner seg i ditt sinn som følge av utallige feilinntrykk.

Har du ikke feilinntrykk sier du? Kan du virkelig oppfatte alle deler av virkeligheten? Vet du hvor mange gram steinen i elva har mistet det siste tiåret? Vet du alle beveggrunner til Bush når han går til krig mot alt og alle for tiden? Vet du hvem som sitter i det halvmørke rommet og skriver dette? Mest sannsynlig ikke. Du kan bare ta fatt i de små bitene av virkeligheten som du får med deg, og danne deg tanker, følelser og meninger ut fra dette. Du er derfor unnskyldt for åvære uvitende, dum, troskyldig eller den som fatter beslutninger på galt grunnlag. Men en ting kan du aldri vri deg unna; at du påvirker andre, med dine handlinger og din adferd, handlinger og adferd som igjen har grunnlag i små deler av virkeligheten. Dine handlinger og din adferd får dermed noe å si for andre, som tror du er virkelig, at du er en som vet noe. Vrangforestillingen dannes altså i din kommunikasjon med mennesker, hvor du danner deg meninger om verden på grunnlag av de illusoriske utsagn mennesker kaster imot deg.

– Er du virkelig virkelig spurte hun meg. Igjen. Jajo. Hvorfor ikke? Hun hang der i hengekøyen sin under den bleke månen, viste frem et hevet øyenbryn. For å dempe hennes vitebegjær lot jeg som at jeg laget kaffe til henne. Med sukker. Værsågod, her er en kopp Americano laget av italiensk brent dobbel espresso sa jeg. Med to skjeer sukker. Demerarra. Takk du er en knupp, sa hun. En knupp? Jeg laget altså en illusorisk kopp kaffe til henne der hun lå i en illusorisk hengekøye under en blek måne. Du vet at denne koppen kaffe var illusjon ja spurte jeg. Ja sa hun. Litt forbløffet ble jeg av henne der hun hang i en hengekøye uten fester under en blek måne. Men jeg er jo ikke der du er sa jeg. Nei sa hun. Men tanken din er her. Nei, den er her sa jeg. I det halvmørke rommet, sammen meg. Du sendte meg en tanke om en god kopp kaffe sa hun. Var det jeg leste en illusjon?

Jeg måtte tenke meg om. Nei. Ingen illusjon. Tanken om en god kopp kaffe servert av meg var ikke det. Hvis hun nå kunne sett meg. En ide sendt gjennom en kabel over lang avstand illuminerer altså en del av en hjerne på et helt annet sted, danner bilder av menn og kaffekopper og lager en følelse av takknemlighet,vellyst og tilfredshet. Kun ord. Og noen bilder.

Jeg tror jeg liker illusjoner.

– – –

Iskwew har forøvrig skrevet en lang og kunnskapsrik kommentar om dette i bloggen sin.

[Edit: Noen har lurt på betydningen av diskrepans. Det er ganske enkelt å finne det ut. :) ]

Advertisements

4 kommentarer

  1. Om det er dette nivået du legger deg på før du slipper noe ut, så skjønner jeg at det ikke blir daglig :o)

    Veldig gode bilder – jeg skal lese om igjen en eller annen gang i løpet av dagen – så har jeg kanskje litt mer kvalitativt å si.

    Kommentar av Iskwew — mandag 26 februar 2007 @ 07:37

  2. Er det her du har gjemt deg ja! Fant deg nok ;-)

    Teksten om pre-illusjoner er vakker!

    Kommentar av Frida K — mandag 26 februar 2007 @ 11:16

  3. Jeg tror bestemt at noen relasjoner fint kan forbli på nett. Noen av dem nytes definitivt best i cyberverden.

    Jeg fikk en bok en gang, som jeg av ulike grunner ikke har lest enda. Den handler om en relasjon mellom to mennesker som aldri møttes, og som skrev brev og kort til hverandre.

    Griffin og Sabine, heter den. Skrevet av Nick Bantock. Den fant jeg frem etter å ha lest dette innlegget. Skal lese den nå :o)

    http://www.redrosesforme.50megs.com/griffin.html

    Kommentar av Iskwew — mandag 26 februar 2007 @ 21:52

  4. Frida: Jepp, her er jeg. Og her har jeg tenkt å bli! Fint du liker teksten. Jeg reklamerer litt for boka di med det samme, det gjør vel ikke noe? Litt inntektssikring FØR du blir medlem av forfatterforeningen liksom… :)

    Iskwew: Noen relasjoner gjør seg best på nett, helt klart. Jeg kunne nevnt navn i fleng, men lar det være. Nettsjekking er lettere sagt (eller skrevet) enn gjort faktisk, det har jeg lært de siste 15 årene. ;)

    Kommentar av Goredom — tirsdag 27 februar 2007 @ 11:04


RSS feed for comments on this post. TrackBack URI

Opprett en gratis blogg eller et nettsted på WordPress.com.

%d bloggers like this: